De fleste har sett sølvkre pile rundt på baderomsgulvet. Skjeggkre har derimot blitt et nytt bekjentskap i norske hjem de siste årene – og ærlig talt, de er ikke lette å skille uten briller.
Sølvkre og skjeggkre kan minne om hverandre, men har ulike vaner og gir ulikt skadeomfang. Skjeggkre trives faktisk overalt i huset. Sølvkre holder seg helst til fuktige rom, som bad og vaskerom.
Som skadedyrekspert har jeg sett fortvilelsen folk føler når de plutselig oppdager små, skjeggete skapninger på stuegulvet. Det blir alltid en runde med lommelykt og knebøy for å skille artene – og jeg må innrømme, detektiven i meg koser seg litt med det.
Skjeggkre elsker papir og bøker. Sølvkre vil egentlig bare ha det vått og fuktig.
Det finnes mange råd på nettet. Jeg har lært at én felle sjelden fanger begge artene, og noen ganger må man rett og slett vurdere hvilken art som faktisk er mest plagsom.
En liten trøst: Ingen av dem biter. Men la oss være ærlige, det hjelper lite når papirene begynner å smuldre eller det rasler under sokkellistene på natta!
Forskjeller mellom sølvkre og skjeggkre
Sølvkre og skjeggkre er lette å blande sammen. De skiller seg faktisk på flere viktige punkter.
Hvilken type du har på kjøkkenet eller badet bestemmer både faregrad og hvordan du burde gripe inn.
Kjennetegn og utseende
Sølvkre er små, 8-12 millimeter, sølvgrå og glinsende. De er raske og flinke til å gjemme seg.
Skjeggkre blir større, ofte 12-18 millimeter. De har et brungrått preg og ser nesten bustete ut, med tydelige børster på sidene.
Et kjennetegn som ofte avslører skjeggkre, er de ekstra lange “skjeggene” eller bustene langs kroppen og bakenden. Sølvkre mangler dette og ser egentlig litt “sleikete” ut i sammenlikning.
Om man kikker nøye, ser man at skjeggkre virker litt klønete. Sølvkre åler seg avgårde med stil.
Adferd og leveområder
Sølvkre trives best på badet eller vaskerommet, der det er varmt og fuktig. De holder seg helst skjult på fuktige steder som bak lister, under dusjkar eller ved sluk.
Sølvkreene er sjelden ute og vandrer langt. Skjeggkre er mye mer aktive og eventyrlystne.
De kan dukke opp nesten hvor som helst i boligen, fra soverommet til stua. Skjeggkre tåler både tørre og litt fuktige forhold og tar gjerne turen ut på spisebordet om natta.
Dette gjør dem vanskeligere å få has på. De slutter ikke å forbløffe, særlig når du tror de er borte.
Livssyklus og formering
Sølvkre lever gjerne i halvannet til tre år. De bruker ofte flere måneder, noen ganger opptil et år, på å bli voksne.
Eggene klekkes etter omtrent fire uker i gode forhold. Heldigvis formerer de seg noe saktere enn skjeggkre.
Skjeggkre er rett og slett litt overivrige når det gjelder formering. En hunn kan i teorien legge flere hundre egg i løpet av livet.
Eggene tåler mye og klekkes over mange uker, selv i romtemperatur. Derfor spres de mye raskere – og det er nesten imponerende hvor kjapt det kan gå hvis de får råde fritt.
Dette gjør saneringen til litt av en tålmodighetsprøve for selv den mest rutinerte skadedyrekspert.
Skadeomfang og effektive tiltak
Sølvkre og skjeggkre er ikke farlige for helsen. De kan likevel gjøre mye skade på inventar og gi huseiere frustrasjon.
Det krever ofte både innsats og tålmodighet å få bukt med dem når de først har slått seg ned.
Typiske skader i hjemmet
Sølvkre og spesielt skjeggkre gnager på stivelse og sukkerstoffer. Det betyr at bøker, tapet, papir og enkelte matvarer står i faresonen.
En ekspert kan ofte se bittesmå hull på innsiden av gamle tapeter—et typisk skjeggkreverk. Sølvkre er flinke til å gjemme seg og etterlater derfor ofte bare svake spor, som små, lyse flekker eller tapte papirlapper.
Skjeggkre sprer seg raskere og tåler tørrere luft enn sølvkre. Det gjør at de ikke bare holder seg på badet, men også kan dukke opp i stua, gangen eller til og med soverommet.
En smart huseier sjekker derfor ofte under lister eller møbler man ellers aldri flytter. En gang fant jeg sølvkre i en bunke regninger innerst i et skap.
Litt irriterende, men nesten imponerende hvor utholdende disse småtassene faktisk er.
Skader:
- Huledannelse i papir, bøker og tapet
- Små sølvfargede skjell på mørke flater
- Bittesmå ekskrementer i støv og hyller
Forebyggende metoder
For å holde sølvkre og skjeggkre unna, er det faktisk vanlig husarbeid som gjelder. De elsker fuktige rom, så god ventilasjon og tørking av bad og kjeller gir dårlig bomiljø for skadedyrene.
Å redusere rot og lagre mat tett lukket hjelper. Skjeggkre takler matmangel bedre enn sølvkre, men må likevel ha næring innimellom.
Mange tror det holder å støvsuge en gang i blant. De faktiske skjeggkreene kravler gjerne inn bak lister og ligger der i månedsvis.
Man skal være grundig—bak skap, under badekar og i kriker og kroker.
Enkelt tiltak:
| Tiltak | Effekt |
|---|---|
| Luft ut og tørk | Dårlig klima for kre |
| Rydd ofte | Mindre skjulesteder |
| Rask søppeltømming | Mindre næring |
Selv om det føles masete, er forebygging det absolutt enkleste å sette inn før man får fullt angrep.
Bekjempelse og kontroll
Når man allerede har fått skjeggkre eller sølvkre, må det hardere skyts til. Det første er å støvsuge ofte, særlig steder med papir og papp.
Feller med lim er faktisk ganske smarte for å kartlegge hvor mange dyr det er. Jeg opplever jevnlig at hjem med mange feller gir bedre oversikt enn duftsprayer og fancy dingser på strøm.
Bekjempelsesmidler som inneholder permetrin kan hjelpe, men brukes med forsiktighet og helst på steder hvor barn og kjæledyr ikke kommer til. Noen ganger må man fuge sprekker og tette rør, ofte med en stille forbannelse over at huset aldri er “ferdig”.
Forskning har vist at den beste måten for bekjempelse er forgiftet åte. Dette er den mest effektive metoden mot skjeggkre. Åten gir målrettet bekjempelse der skjeggkre ferdes, har langvarig effekt og innebærer minimal risiko for mennesker og dyr når den brukes riktig. Denne behandlingen kan kun utføres av profesjonelle skadedyrbekjempere, som har tilgang til godkjente produkter og vet hvordan middelet skal doseres og plasseres for best mulig resultat og varig kontroll.
Kontrollgrep:
- Støvsuge flere ganger i uka
- Bruke limfeller til kartlegging
- Lokal bekjempelse med insektsmiddel (hvis nødvendig)
- Tette sprekker og hulrom